Om India

India har en av verdens eldste sivilisasjoner, og landets historie strekker seg tilbake tusenvis av år. Landet har vært hjemsted for mange store sivilisasjoner og imperier, og det er mange hendelser og detaljer som har formet Indias historie.

Å være gjest i India

Til tross for at landet står overfor mange utfordringer, er det en unik og berikende opplevelse å være turist i India. India er et av de mest mangfoldige landene i verden, med et stort antall forskjellige kulturer, religioner, språk og etniske grupper. 
Som gjest i India får du muligheten til å oppleve denne mangfoldigheten på nært hold.

Geografi

India har et totalt areal på ca. 3.287 millioner kvadratkilometer, noe som gjør det til det syvende største landet i verden.

India grenser til Pakistan, Kina, Nepal, Bhutan, Bangladesh, og Myanmar. Det har også en maritim grense med Sri Lanka, Maldivene og Indonesia.

Landet har en variert topografi som inkluderer Himalaya-fjellene i nord, den store Thar-ørkenen i vest, og den fruktbare Gangessletten i sentrum av landet.

India har en kystlinje på omtrent 7,517 kilometer, med Bengalbukta i øst, Arabiahavet i vest, og Indiahavet i sør.

I India finner man nesten alle typer landskap; ørken, fjell, lavlandsområder, fruktbare jordbruksområder ved kysten og kalde høylandsområder.

Befolkning

India har en befolkning på over 1,4 milliarder mennesker (2024), noe som gjør det til det mest folkerike landet i verden, foran Kina.

India er hjem til et mangfold av etniske grupper, språk og religioner. Hindi er det mest talte språket, men engelsk er også utbredt som et offisielt språk.

Omtrent 35 % av Indias befolkning bor i urbane områder, mens resten bor i rurale strøk.

Økonomisk utvikling og vekst

Etter Indias uavhengighet fra Storbritannia i 1947 har landet gjennomgått betydelige politiske og økonomiske endringer.

India har en av verdens største økonomier. Økonomien er diversifisert med sterke sektorer som blant annet landbruk, industri, og IT- og programvareutviklings-tjenester.

India er en stor eksportør av tekstiler, juveler, mekanisk utstyr, kjemikalier og landbruksprodukter.

India, som mange andre land, står overfor en kompleks balansegang mellom økonomisk vekst, sosial rettferdighet og en bærekraftig utvikling.

Økonomisk vekst er avgjørende for å løfte millioner ut av fattigdom, skape jobber og forbedre levestandarden. India har opplevd imponerende økonomisk vekst de siste tiårene, spesielt etter flere økonomiske reformer på 1990-tallet. Disse liberaliserte økonomien og åpnet for utenlandske investeringer og privatiserte mange statseide virksomheter. Denne veksten har bidratt til å gjøre India til en betydelig global økonomisk aktør, og redusere andelen av befolkningen som lever i ekstrem fattigdom.

Samtidig står India overfor dype utfordringer knyttet til sosial rettferdighet. Landet har en av verdens største ulikheter når det gjelder inntekt, tilgang til utdanning og helsevesen, og tilgang til grunnleggende tjenester som rent vann og sanitærforhold. Disse ulikhetene forsterker seg ofte langs geografiske, kastespesifikke og kjønnsspesifikke linjer, og hindrer mange mennesker i å delta fullt ut i landets økonomiske fremgang.

Teknologi

India er en global leder innen informasjonsteknologi og «outsourcing»-tjenester. Byer som Bangalore, Hyderabad og Pune har etablert seg som viktige sentre for IT-sektoren, og landet spiller en betydelig rolle innenfor programvareutvikling, IT-konsulenttjenester.

Indian Space Research Organisation (ISRO) er kjent for sine kostnadseffektive romfartsprogrammer. Indias Mars Orbiter Mission (Mangalyaan) gjorde India til det fjerde landet som nådde planeten Mars, og det første til å gjøre det på sitt første forsøk.

India har en av verdens største telekom-markeder med over 1,2 milliarder abonnenter. Landet har gjort betydelige fremskritt innen mobilnettverk og internetttilgang.

Infrastruktur og urban vekst

India har et omfattende nettverk av veier, jernbaner og flyplasser. Det indiske jernbanenettverket er et av de største og travleste i verden, med over 126.000 kilometer med jernbanespor.

India er en stor produsent av elektrisitet, og energikildene inkluderer blant annet kull, vannkraft, solenergi og kjernekraft.

Indias byer har opplevd en betydelig vekst og urbanisering, med økt press på infrastrukturen. Dette har ført til utfordringer som trafikkproblemer, luftforurensning og mangel på tilgang til rent vann og sanitære forhold. Regjeringen har lansert initiativer som «Smart Cities» for å modernisere og forbedre by-infrastrukturen.

Miljø og bærekraft

India satser på fornybar energi, spesielt sol- og vindkraft, med mål om å oppnå 450 gigawatt kapasitet fra fornybare kilder innen 2030.

India står overfor miljøutfordringer som luft- og vannforurensning, avskoging og tap av biologisk mangfold. Landet arbeider aktivt med å løse disse problemene gjennom ulike nasjonale og internasjonale initiativer.

Landet har flere nasjonalparker og dyrelivreservater, inkludert Rathambore, Sundarbans og Kaziranga nasjonalpark.

Sosiale og menneskelige forhold

India har opplevd forbedringer innen helse, utdanning og levestandard de siste tiårene. For eksempel har spedbarnsdødeligheten blitt betydelig redusert, og flere barn og unge går på skole og får utdanning. Likevel gjenstår betydelige utfordringer, spesielt når det gjelder å bekjempe fattigdom, redusere ulikheter og forbedre tilgangen til helsetjenester og utdanning for alle.


Miljøutfordringer

Bærekraftig utvikling er en viktig utfordring for India, spesielt med tanke på landets massive befolkning og økende miljøproblemer. Klimaendringer, avskoging, forurensning og vannmangel er noen av utfordringene som landet står overfor. 
Å balansere økonomisk vekst med bevaring av naturressurser og miljøet er avgjørende for å sikre at fremtidige generasjoner også kan nyte godt av Indias ressurser.

Regjeringen har tatt store skritt for å adressere disse problemene gjennom initiativer som blant annet fornybar energiutvikling, skogbevaring og tiltak for å redusere forurensning. 
Dette krever ikke bare politiske beslutninger, men også sosial mobilisering, innovasjon og samarbeid på tvers av mange sektorer for å håndtere Indias komplekse utfordringer på en best mulig måte.

Verdens største demokrati

India er verdens største demokrati med over 1,4 milliarder mennesker (2024). Landet har regelmessige valg og et fungerende parlamentarisk system. Hvert femte år avholder landet generelle valg der hundrevis av millioner av mennesker deltar i demokratiske prosesser. Den politiske scenen har vært preget av konkurransen mellom ulike politiske partier, både på nasjonalt og delstatsnivå.

India er en føderal republikk, noe som betyr at makten er delt mellom sentralregjeringen og delstatsregjeringene. Delstatsregjeringene har ansvar for en rekke områder, inkludert helse, utdanning, infrastruktur og lokale myndigheter. 
Den lovgivende makten er plassert hos parlamentet. Den utøvende makten ligger hos regjeringen, som er ledet av statsministeren og rådgiver presidenten.


Føderal republikk

India er en føderal republikk, noe som betyr at landet er en union av flere delstater som har en viss grad av selvstyre, men som også er underlagt en sentral nasjonal regjering.

I en føderal republikk som India, er makten delt mellom den nasjonale regjeringen og delstatsregjeringene. India består av 28 delstater og 8 unionsterritorier, hver med sin egen regjering som har myndighet over visse områder som utdanning, helsevesen og landbruk. Den nasjonale regjeringen, også kjent som Unionen, har myndighet over områder som forsvar, utenrikspolitikk og kommunikasjon.

Som en republikk har India et statsoverhode (presidenten) som velges hvert femte år. Presidenten har en mer seremoniell rolle, mens den utøvende makten hovedsakelig ligger hos statsministeren og regjeringen.

Indias føderale struktur og republikanske form er nedfelt i landets grunnlov, som trådte i kraft i 1950. Grunnloven deler makten mellom de ulike regjeringsnivåene og sikrer et system som skal hindre maktmisbruk.


Desentralisering av makt

Et kjennetegn ved føderalisme er desentralisering av makt, noe som gjør det mulig for delstatene å vedta lover og reguleringer som er tilpasset lokale behov og forhold. Dette gir en mer effektiv styring og fremmer demokratisk deltakelse på lokalt nivå.

India fungerer dermed som en kompleks, men godt organisert føderal republikk hvor både nasjonale og delstatlige myndigheter har klare roller og ansvar, noe som bidrar til stabilitet og effektiv styring i et land med stor geografisk og kulturell variasjon.

Selv om demokratiet i India har vært gjenstand for kritikk og har utfordringer, har det også vist seg å være sterkt, og i stand til å tilpasse seg landets stadig skiftende behov og utfordringer.

Indus-sivilisasjonen (ca. 3300–1300 f.Kr.)

Indus-sivilisasjonen er en av verdens eldste sivilisasjoner, og den oppsto langs elvene Indus og Sarasvati i det som nå er Pakistan og nordvestlige India. Denne sivilisasjonen hadde utviklete byer, avanserte vann- og avløpssystemer og en kompleks handelsøkonomi.


Vedisk periode (ca. 1500–500 f.Kr.)

I løpet av denne perioden migrerte indoariske grupper inn i India og introduserte sanskrit, vedisk religion og hinduistisk kultur. De hellige tekstene Vedas ble nedtegnet i denne perioden.


Maurya-riket (ca. 322–185 f.Kr.)

Under keiser Ashoka opplevde India sin første storhetstid. Han utvidet riket betydelig og konverterte til buddhismen. Hans regjeringstid er kjent for å ha vært preget av religiøs toleranse, men også spredning av den buddhistiske lærdom.


Gupta-riket (ca. 320–550 e.Kr.)

Dette er en annen viktig periode som er preget av betydelige fremskritt innen kunst, vitenskap og filosofi. Dette var en gullalder for indisk kultur, med framveksten av klassisk sanskritlitteratur og store matematiske oppdagelser som nullpunktet og tallsystemet med posisjonsverdi (en måte å skrive tall på hvor hvert siffer har en verdi som bestemmes av både selve sifferet og hvor det står i tallet).


Deling av India i 1947

Etter årelang kamp for uavhengighet fra det britiske styre, delte India seg i to uavhengige nasjoner, nemlig India og Pakistan. Denne perioden var preget av mye vold og store befolkningsforflytninger, spesielt mellom hinduer og muslimer.

Delingen av India i 1947 var et av de mest omveltende øyeblikkene i Indias moderne historie, og har hatt store konsekvenser for regionen. Splittingen av India var et resultat av det britiske kolonistyrets beslutning om å gi India uavhengighet. Den britiske administrasjonen, under ledelse av Viceroy Lord Mountbatten, bestemte seg for å dele landet i to separate nasjoner, nemlig India og Pakistan. Denne beslutningen var delvis et resultat av religiøse og kulturelle forskjeller mellom landets muslimske og hinduistiske befolkninger.

Muslimsk separatisme hadde vært et økende fenomen i India gjennom første halvdel av det 20. århundre. Ledet av Muhammad Ali Jinnah og All India Muslim League, krevde mange muslimer en egen stat der de kunne utøve sin religion og kultur fritt uten frykt for dominans av hinduistisk flertall.


To separate nasjoner

Den britiske regjeringen presenterte en plan for delingen, kjent som Mountbatten-planen, som ble akseptert av de viktigste indiske politiske partiene. Ifølge planen skulle territoriene i India deles i to separate nasjoner: India med en hinduistisk flertallsbefolkning og Pakistan med et muslimsk flertall.

Delingen førte til massive folkeforflytninger og voldshandlinger mellom hinduer, muslimer og sikher. Millioner av mennesker ble tvunget til å flytte fra sine hjemregioner. Volden resulterte i tragiske massakrer og tap av liv på begge sider.

India og Pakistan ble offisielt uavhengige nasjoner den 15. august 1947. India ble et sekulært demokrati, mens Pakistan ble oppdelt i to deler: Vest-Pakistan (dagens Pakistan) og Øst-Pakistan (dagens Bangladesh).

Delingen av India etterlot en arv med bitterhet, misforståelser og konflikter som fortsatt preger forholdet mellom India og Pakistan i dag. Kashmir-konflikten, som oppsto kort tid etter delingen, har forblitt et av de mest utfordrende og urolige spørsmålene mellom de to nabolandene.

Delingen av India har hatt dype og langvarige konsekvenser for regionen, inkludert etniske og religiøse spenninger som fortsatt påvirker politikken og samfunnene i India og Pakistan.